Blogg

Grønn emballasje, òg kalla forurensingsfri emballasje eller miljøvennleg emballasje, viser til emballasje som er harmlaus for økologisk miljø og menneskeleg helse, er regenererbar, kan nyttast, og er i samsvar med bærekraftig utvikling. Filosofien har to aspekter, vernet av miljøet og sparinga av naturressursane, som er komplementære og utelause. Det første er kjernen, og det andre er nært tilknytt det i den forstand at det å spara naturressursar kan redusere utslippet.

For tiden har verden inntatt en grønn storm for å beskytte miljøet og bevare naturressursene. Designkonseptet, materialevalg, produksjonsteknologi, produkt ytelse, avfallshåndtering og andre områder beveger seg alle i retning av grønt pakking. Hvordan man kan bruke den moderne sparende tankegangen i pakke-design er en ny oppgave. Vi bør endre fra råstoffvalg, prosessutstyr valg, produksjonslinje, utvikling, distribusjon salg, avfallshåndtering, samt bruk av hele livssyklusen av produksjonsteknologi. Spesifikt bør grønn pakking ha følgende betydninger.

Reduksjon av pakking--For å tilfredsstille funksjonskravene, som beskyttelse, konvenanse og markedsføring osv., bør grønn pakking være moderat pakking med minst mulig bruksmateriale.

Ein lett gjenbruk eller resirkulering---Forpackingar kan oppnå endå bruk gjennom ulike tiltak, som nyttiggjere avfall, produksjon av regenerativt materiale og bruk av plast.Produkter, brenning for å utnytte varmekraften, kompostering for å forbedre jorda, og så vidare.

Pakkingsskit er nedbrytbart. For å unngå permanent søppel, bør emballasje som ikkje kan resirkulerast, vera nedbrytbart for å oppnå målet om å forbetra jorda.

Forpackingsmateriale er ikkje giftige eller ufarlege for menneskekroppa og levande vesen. Med andre ord bør ikkje emballasjemateriale inneheld eit giftig stoff eller innehaldet av giftig stoff kontrollerast i gjeldende standarder.

Forpackingsprodukter bør ikkje forurensast i heile levetida. Det vil seia at emballasjeprodukter ikkje bør vera til fare for menneskekroppa og miljøet gjennom heile levetida, inkludert innsamling av råvarer, materialforedling, produksjon av produkter, bruk av produkter, resirkulering av søppel og sluttvurdering.

I design av grøne emballasje må dei såkalla tre R-prinsippene, redusere, endra bruk og resirkulere, følgjast. For å oppnå desse måla må vi vedta ei serie effektive tiltak.

For det første bør vi, når vi veljer emballasje, bruka gjenbrukbare eller fornybare materialer, matbare materialer, nedbrytbare materialer, papirmateriell og så vidare.

For det andre er det ein viktig tiltak for å redusere rangeringar og mengde bruk av emballasjemateriale. For å oppfylla kravet om utseendet på produktet, forbetra produktklassen og tiltrekke seg eit aukeande antal forbrukarar, brukar emballasjeutdannarar generelt så mange ulike typar materiale som mogleg, noko som fører til problemet med ressursspilling.

For det tredje kan designarar av emballasje bruke effektive grafiske mønster eller farger slik at emballasjen kan vekja folk til å vere medvitande om miljøvern. Utseendet på produktene har ikkje noko med miljøvernd å gjera.

Grønne punkt- eller miljøbevaringsbilder på utsida av emballasjen kan likevel stimulera forbrukernes hjerne og minna dei om å ikkje kastar emballasje-skrot.

Til slutt bør det i lovgivingsskjemaet i kvar land fastsetjast at det er nødvendig å innføre ufarlege emballasjer.