Plastikk, forkorting av plastisitet makromolkular materiale, er organiske polymera materiale som består av gigantiske organiske molekyler. På grunn av smidigheita og plastiskheten under produksjon kan plastmateriale bli forma til ulike former, som film, fiber, plater, rør, flasker, boksar og mykje meir, ved ein av ulike prosesser, som ekstrudering, støping, støping eller spinning. Og derfor blir plastmateriale brukt i eit enormt og aukevariert spekter av applikasjonar frå emballasje til bygningar, frå bilar til medisinsk utstyr, leketøy, klær osv.
Det finnes to brede kategorier av plastmaterialer: termoplaster og termosettende plaster. Termoplaster kan varmes opp for å danneProdukterog deretter, hvis disse sluttproduktene varmes opp igjen, vil plasten mykne og smelte igjen. I kontrast kan termosettende plaster smeltes og formes, men når de har fått form etter å ha blitt herdet, forblir de faste og, i motsetning til termoplaster, kan de ikke smeltes på nytt.
Polymerer er laga av ei rekkje repeterte einingar som blir kalla monomerer. Strukturen (som vist i figur 3-1) og graden av polymerisering av eit gitt polymer bestemmar karaktertrekkene. Lineær polymer (ein enkelt lineær kjede av monomerer) og forgrente polymerer (lineære med sidekjeder) er termoplast. Kryssbunden polymerer (to eller fleire kjeder knytt saman av sidekjeder) er termobestande plast.
a) lineært polymerrett kjede
b) Forgrende polymer
c) Kryssbunden polymer
krympkjede
Figur 3-1 Polymerstrukturar
*Vanlege termoplastar som vert brukt i emballasje*
Polyethylen, det mest brukte plastemballagematerialet, er ein elfenbenhvitt, halvgjennomskinleg eller ugjennomsiktig, keraseformig solid plast. Vanlegvis er PE nesten luktfri, ikkje giftig, varmeteselig, og det har gode fuktsperrsjeegler, kjemisk stabilitet
Polypropylen er lik PE i utseende, men er meir gjennomsiktig. Fordelar av PP er utmerkeleg fuktsperring og vanntett egenskaper, varmesegling, betre motstand mot gjennomsømd for ulik lukt enn PE, perfekt tretthald og bøygekraft osv. PP har òg nokre manglar, til dømes,dårleg motstand mot frysing og aldring, låg gassh
Polystyren er eit slags fargeløst, gjennomsiktig, luktlaust og ugift materiale. PS-film har utmerkt gjennomsiktighet og glans, god fargeegenskap og trykkbarheit, låg vannabsorpsjon, god dimensjonsstabilitet og stivleik. Unekonsumantane til PS er låg slagstyrke, mindre overflatehårdleik, dårleg fuktsparasitet, låg motstand mot varme og oljer, og så vidare. PS vert mykje brukt til å laga små beholdarar som vert brukt til matvarer,farmasøtikk og råvarer osv.
Polyvinylklorid har ei rekkje fordelar, som utmerkt mekanisk styrke, slitasjebestandigheit, kompresjonsstyrk, fuktighet og gasshindringseigenskapar, trykkbarheit og motstand mot sterke syra og alkalis, osv. Men det bør leggjast vekt på migrering av nokre skadelege samans PVC vert hovudsakleg brukt til å laga stive pakkingar, gjennomsiktige ark, fleksible pakkingar og skumkulje.
Dei utmerkelege oksygen- og fuktskjermeegenskapane til PVDC gjer det til eit ideelt materiale for pakkingskonverterar i dei siste åra.
PET er ein svært sterk klar, glansande film, og har mange fordelar, som gode fuktighets- og gasshjelpeegenskapar, trekkesidigheit, tilpasningsevne til miljøvern, liten krymping ved variasjonar i temperatur eller fuktighet, god utskriftsevne, og så vidare. Dei største ulempene er låg motstand mot sterke syra og alkalis, dårleg varmesegling, høg kostnad osv. PET vert hovudsakleg brukt i produksjon av flasker som vert brukt til kolsynt drikke og mineralvann, eller filmar som vert brukt til å kvele i pose.
Plast har ei rekkje svært ønskverdig karaktertrekk samanlikna med andre materiale. Til dømes:
a. Lette: Tøytnaden til dei fleste plastmateriale er relativt låg.
b. God gjennomsiktighet: Nokre av plastmateriala er gjennomsiktige, og det gjer optiske anlegg moglege.
c. Utmerkeleg korrosionsbestandig: plast er motstandsdyktig mot syra, alkalis og løysarar.
d. Utmerkelege varme- og elektriske isoleringseigenskapar: Noko kan endå laga som elektriskleiar når det er nødvendig.
e. God fuktighetsbarriereregenskapar.
f. Rett mekanisk styrke.
g. Einfalt å laga.
Plastikbeholder som er vanlegare å bruka, inkluderer posar, vesker, case, tunnar, flaskar, fleksible rør osv.
Plastposar er fleksible pakkingar laga av eit enkelt lag av plastfilm eller fleire lag av kombinerte film. Plastposar er mykje brukte i emballasje på grunn av dei utmerkelege egenskapane sine, som lettvekt, gjennomsiktighet,
motstanden mot folding, punktering, syre, osv.
Plastikhull (figur 3-2) har to hovudkategoriar: plast omsetteboksen og plastkalpboksen, som har svært omfattende brukar i emballasje. Plastikkassar er hovudsakleg laga av HDPE og PP med høy slagstyrke ved injeksjonsgjåping og blir mykje brukt til transport av varer, drikk, øl, grønnsaker og frukt, osv. Calpbox er ein spesiell type foldebokse som er mønstrert etter prøva av bølgete boks med b
Figur 3-2 Plastikhylle
Plasttøyp (figur 3-3) blir hovudsakleg danna ved utstøping og rotasjon. Plastfat har ei rekkje fordelar, som lett vekt, bryteskap, korrosjonsmotstand, osv., som gjer det mogleg å ha kjemiske produkter, oljer, pickled mat i staden for ein del av metalltrommel, trefat eller glasbur, osv.
Figur 3-3 Plastikt tonne
Plastflasker (figur 3-4), salsepakebehar, blir hovudsakleg laga ved ein av to prosessar: ekstruderingsblåsmulsing eller stretchblåsmulsing. Råmaterialet til plastflasker er PE, PP, PVC, PET, PS, PC og NY, osv. Fordelene med plastflasker er lettvekt, chip-proof, høg styrke, god kjemisk stabilitet, lett trykking og dekorasjon, og så vidare. Plastikflaskar har difor ein stor bruk i emballasje av flytande, pulp og fastare produkter, som mat, drikk, kjemikalier, kosmetikk, medisinsk tilbehald, olje og brensel osv.
Figur 3-4 Plastikflaske
Kroppen av plastrør (figur 3-5) er vanlegvis laga ved ekstrudering, medan skulderen og halsen til røret blir danna ved injeksjonsgjøming. Så blir kroppen sveisa saman med skulderen og nakken for å danna eit plastrør. Material som vert brukt til å laga plastrør er LDPE, PP, PVC, NY, osv. Plastrør har ei rekkje fordelar, som lettvekt, god fleksibilitet og elastisitet, og kjemisk stabilitet, osv. Difor vert det hovudsakleg brukt til å pakke kosmetikk, medisin, matvarer, akvar